Pust dypt folkens.

I dag snakker jeg om verdens minst sexy tema, og det er bare la være å lese videre dersom du ikke tåler litt shitprat 🙂

Jeg snakker selvsagt om din avføring og hvorfor den fortjener litt oppmerksomhet! Mange vil kanskje synes dette er et ufint tema, men glem “æsj” faktoren og tenke litt på hvordan din avføring ser ut og hva dette kan bety for din helse.

Kikker du ned i skåla etter et dobesøk, eller smeller du bare igjen lokket og går videre uten så mye som et sideblikk? Avføringens fasong, størrelse, farge, konsistens, lukt og andre egenskaper kan avsløre mye om hvordan fordøyelsen fungerer. Disse egenskapene kan vise tegn til alvorlige sykdommer som kan ha oppstått som f.eks. infeksjoner, fordøyelsesproblemer og til og med kreft.

Avføringen er om lag 75 prosent vann, og resten er en blanding av fiber, levende og døde bakterier, ufordøyd mat, diverse celler og slim. Avføringens tilstand sier mye om hvor glad og sunn fordøyelseskanalen egentlig er. Både farge, lukt, form, størrelse, lyden den lager når den treffer vannet, og om den er en “synker” eller en “flyter” er all relevant informasjon.

Men hva er normalt og hva bør vi se etter?

Hvis avføringen er på den mykere side (nærmere diaré) kan det skyldes blant annet laktose intoleranse, bruk av kunstige søtstoffer (sorbitol, xylitol), eller en reaksjon på fruktose eller gluten. Har du derimot avføring som ser ut som en klump med masse små kuler, har den stått for lenge i tarmen. Flyter avføringen og/eller ser du at vannet i doen er oljete på overflaten? Dette er et tegn til dårlig fettopptak og kan skyldes bl.a. gluten intoleranse/cøliaki. Mye slim og/eller blod i avføring er vanligvis på grunn av en irritert og betent slimhinne.

Bristol Stool Chart er et hendig verktøy som viser hva man bør ta sikte på. Ideelt sett bør avføringen ligne på type 3, 4 og 5 – som en banan eller slange; glatt og myk, og lett å passere. Type 4 er den hellige gral. kilde

kilde


Stool transit time, dvs den tiden maten tar for å bevege seg fra munnen til andre enden av kroppen er også en god indikator av tarmhelse. Dette kan enkelt testes hjemme ved å svelge kulltabletter (5-10 g på tom mage) og notere tidspunket. Når du først ser mørk avføring kan du regne ut hvor mange timer siden du tok tablettene. Dette er din transitt tid. Alternativt kan du spise rødbeter som gjør at avføringen blir en dyp rødfarge.

Resultatene:

Mindre enn 12 timer: Mest sannsynlig har du dårlig opptak av næringsstoffer fra mat, noe som kan vise tegn til absorberingsproblemer. Når transitt tiden er for kort blir resultatet ofte diaré  fordi tarmen ikke får tilstrekkelig tid til å absorbere nok vann.

12-24 timer: Optimal transitt tid

Mer enn 24 timer: Dette indikerer at avfallsstoffer sitter alt for lenge i tarmen. En lang transitt tid øker sjansen for å utvikle tarmsykdom og avføringen blir hard og tørr fordi for mye vann har blitt absorbert. Jo lengre avfallsmaterialer sitter i tarmen, jo mer konsentrert gallesyrer blir, og dette kan virke irriterende på tarmens slimhinne. Hormoner som har blitt brutt ned i kroppen utskilles også via avføring. Dersom avføringen sitter for lenge i tarmen blir disse hormonene reabsorberte, noe som øker risikoen for å utvikle østrogenavhengig krefttyper.

Hvor ofte bør vi tømme tarmen? Tommelregelen for en sunn fordøyelse er minst 1 dobesøk per dag, men gjerne flere. Men ennå viktigere enn hyppigheten er plutselige endringer i avføringsmønsteret. Mange faktorer kan påvirke dette, som bl.a. kosthold, reise, medisiner, hormonelle svingninger, søvnmønster, trening, sykdom, kirurgi, fødsel og stress.

Spør også barna hvordan det går med deres dobesøk. Du trenger ikke nødvendigvis å ta det opp under middagen (med mindre du har en 4-åring i huset som så gjerne prater om bæsj). Snakk litt åpent slik at det ikke blir et ubehagelig eller tabu tema. “How’s your poop?” er et helt dagligdags spørsmål hos oss.

The good news is…

De aller fleste fordøyelsesproblemer kan forebygges eller løses ved å gjøre enkle endringer i kostholdet og/eller livsstilen. Det finnes mange strategier man kan bruke for å forbedre fordøyelsen og redusere risikoen for å utvikle tarmsykdommer… 

  • Sørg for en sunn tarmflora ved å spise naturlig fermentert mat, for eksempel surkål, kombucha og kefir. Legg til en god probiotisk tilskudd dersom du ikke får nok gunstige bakterier gjennom kostholdet.
  • Spis hele matvarer! Friske økologiske grønnsaker og frukt samt bløtlagte nøtter og frø gir masse gode næringsstoffer og fiber.
  • Unngå kunstige søtningsmidler, overflødig sukker (spesielt fruktose), kjemiske tilsetningsstoffer, MSG, store mengder koffein og bearbeidet mat – alle er skadelig for fordøyelsen og immunfunksjonen.
  • Kutt ut gluten (finnes hovedsakelig i hvete, bygg, rug, spelt og havre). Gluten inneholder bl.a. proteinet zonulin, som kan skade slimhinnen i tarmen slik at partikler som ikke bør passere gjennom tarmveggen plutselig kommer gjennom og skaper en immunrespons. Gluten fører ofte til hyperpermeabilitet i tarmen (“lekk tarm”) som utløser inflammasjon i hele kroppen. 
  • Hold deg godt hydrert med friskt, rent vann – gjerne flere liter per dag. Urte te og kraft er også gode valg.
  • Daglig mosjon! Å bevege kroppen bidrar til en velfungerende fordøyelse og øker tarm peristaltikken.
  • Vær obs på farmasøytiske legemidler som f.eks. antidepressiva og antibiotika som kan føre til en rekke fordøyelsesproblemer, samt smertestillende medisiner som bremser tarmfunksjon og forårsaker forstoppelse.
  • Gå på do når behovet melder seg – ikke vent til et tidspunkt som passer bedre!
  • Finn en sunn måte å håndtere stress på. Dette er vesentlig både for fordøyelsen og din generelle helse.

Happy pooping 🙂