Som en amerikaner er Halloween noe av det beste jeg vet. Jeg skjønner jo at mange nordmenn har blandede følelser rundt denne dagen, men for meg er det ikke høst uten å pynte huset med spindelvev, skjære gresskar og se at det kryr med barn i skumle kostymer. Bortsett fra godteriet som blir sanket inn og spist opp på denne dagen, synes jeg at Halloween er verdens herligste og mest barnevennlig “helligdag”. (Når mine barn var små og gikk ut på Trick-or-Treat  satte de hele godisposen ut om natta slik at “the great pumpkin” kunne komme og bytte den ut med en fin liten overraskelsesgave 😉

Men nok med det…
Skal du ut og kjøpe halloween gresskar så må du ikke finne på å kaste frøene! Gresskarfrø smaker kjempegode og er smekkfulle med næring!!
Litt historie…
Gresskar ble opprinnelig oppdaget i meksikanske huler som kan dateres tilbake til ca 7000 f.Kr. Nordamerikanerne var visst de første til å bruke gresskar som både mat og urtemedisin. De små grønne gresskarkjerner som kalles pepitas av meksikanerne er en grunnleggende ingrediens i mange meksikanske retter. I noen kulturer er gresskarkjerner også brukt som et naturlig middel for bendelorm og andre parasitter .
 
Magnesium
En halv dl gresskarkjerner inneholder nesten halvparten av den anbefalte daglige mengden med magnesium, som deltar i et bredt spekter av vitale fysiologiske funksjoner, inkludert etableringen av ATP (adenosin triphospate – energi molekyler i kroppen din), syntesen av RNA og DNA, pumping av hjertet, riktig ben- og tannformasjon, avslapning av blodkar og en sunn tarmfunksjon. Magnesium har vist seg å være gunstig for blodtrykket og forebygger mot hjertestans, hjerteinfarkt og hjerneslag. 80% av oss er trolig mangelfull i dette viktige mineralet. Gresskarfrø inneholder også store mengder kobber, jern og mangan og er rike på K vitamin.
 
 
Sink 
Gresskarfrø er en rik kilde til sink (ett gram inneholder mer enn 2 mg av dette gunstige mineralet) . Sink er viktig for kroppen på mange måter, blant annet immunitet, cellevekst og deling , søvn , humør, smak- og luktsansene, øyne og hud, insulin regulering og seksuell funksjon hos menn. Mange er mangelfull i sink bl.a. på grunn av mineralfattig jord og et kosthold rik på korn. Mangel på sink er forbundet med for eksempel hippige forkjølelser og influensa, kronisk utmattelse (ME), depresjon, kviser, lav fødselsvekt, lærevansker og dårlige skoleprestasjoner hos barn.
 
 
Plantebaserte Omega-3 fettsyrer
Rå nøtter og frø, inkludert gresskarkjerner er også kilder til plantebasert omega-3 fettsyrer (alfa – linolensyre (ALA) . Alle trenger ALA, men kroppen må konvertere den til langt mer essensielle omega-3 fettsyrer (EPA og DHA) av et enzym som mange har lite av på grunn av et høyt insulinnivå . Så selv om gresskarkjerner er en utmerket kilde til ALA , er det også viktig å få i seg omega-3 fett fra animalske kilder, for eksempel fet fisk, tran eller krill olje.
 
Tryptofan 
Gresskarfrø er en rik kilde til tryptofan som er et aminosyre som kroppen omdanner til serotonin og som igjen omdannes til melatonin som er vårt søvnhormon. Å spise en neve med gresskarkjerner noen timer før sengetid sammen med en karbohydrat som for eksempel et lite stykke frukt, kan bidra til å fremme god nattesøvn.
Andre helsefordeler…

Prostatahelse:
Gresskarfrø har lenge vært verdsatt som en viktig naturlig mat for menns helse . Dette er delvis på grunn av deres høyt sinkinnhold, som er viktig for prostata helse ( hvor det finnes i de høyeste konsentrasjoner i kroppen) , og også fordi gresskarfrø ekstrakter og oljer kan spille en rolle i behandlingen av godartet forstørret prostata. Oljen som finnes i disse frøene bidrar også til å lindre hyppige vannlating forbundet med en forstørret prostata. Forskning tyder på at begge gresskarfrø og gresskarfrøolje i kombinasjon med Saw Palmetto urt kan være spesielt gunstig i å støtte prostatahelse.
 
Beskytter mot kreft:
Folk som spiser mye gresskarkjerner har blitt funnet til å ha en lavere risiko for både mage, bryst, lunge og tykktarmskreft.  Kreftbekjempende effekter har også blitt funnet fra gresskarfrøolje .
 
Diabetes:
Dyrestudier tyder på at gresskarkjerner kan bidra til å forbedre insulin regulering og forebygge diabetiske komplikasjoner ved å redusere oksidativt stress.
 
Hormonelle fordeler for kvinner:
Gresskarfrøolje er rik på naturlige fytoøstrogener, og studier tyder på det kan føre til en betydelig økning i det gunstige HDL kolesterolet samt redusere blodtrykk , hetetokter, hodepine, leddsmerter og andre symptomer mange kvinner opplever etter overgangsalderen.
 
Antiinflammatoriske egenskaper
Gresskarfrøolje har blitt funnet å ha en antiinflammatorisk virkning. Dyrestudier har funnet at oljen fungerte like bra som den antiinflammatoriske narkotika indometacin i behandling av leddgikt uten de samme bivirkninger.
 
Noe litt ekstra interessant er at disse frøene øker visst i næringsverdi jo lengre de blir lagret. Ifølge forskning utført i Experimental Station i Massachusetts, inneholder gresskarfrø som har vært lagret i lang tid et høyere proteininnhold.
 
Hva er den beste måten å spise gresskarkjerner?
 
For å bevare det sunne fettet som finnes i frøene bør gresskarfrø helst spises rå. Økologiske gresskarfrø er å foretrekke ettersom de ikke vil være forurenset med plantevernmidler eller andre skadelige kjemikalier. Husk at de fleste nøtter og frø inneholder naturlige antinæringsstoffer som fytinsyre, noe som kan gjøre alle disse viktige næringsstoffer mindre tilgjengelig når du spiser dem. Spiser du mye frø eller nøtter er det veldig lurt å bløtlegge eller spire dem. du kan deretter tørke dem i ovnen, eller enda bedre og mer kostnadseffektivt i en mat dehydrator. Dersom du foretrekker ristede frø, gjør det selv slik at du kan kontrollere både temperatur og tid. Rå gresskarfrø kan du steke på lav varme i ovnen (ikke mer enn 75 grader) drysset med Himalayasalt, Herbamare eller andre uraffinert salt i ca 15-20 minutter. Nam!
 
 
 
Kilder:
Urol Int. 2011;87(2):218-24.
Nutrition Research Reviews / Volume 23 / Issue 02 / December 2010, pp 184 ¬ 190
Journal of Diabetes and Its Complications Volume 25, Issue 5 , Pages 339-345, September 2011
Climacteric. 2011 Oct;14(5):558-64.
Food Chem Toxicol. 2008 Dec;46(12):3714-20.
Nutr Neurosci. 2005 Apr;8(2):121-7.
Pharmacol Res. 1995 Jan;31(1):73-9.

 

Food Research International Volume 42, Issues 5–6 June–July 2009, Pages 641–646