Å sove er uten tvil noe av de viktigste vi gjør, og er ofte en undervurdert faktor for en velfungerende og frisk kropp. Likevel synes mange av oss det er vanskelig å få den søvnen vi trenger.
Forskning viser at mennesker som ikke får tilstrekkelig med søvn har en økt sjanse for å utvikle både diabetes, fedme, hjertesykdom, depresjon og Alzheimers. Det finnes en rekke ulike faktorer som kan bidra til dårlig søvn, men heldigvis kan flere av disse reduseres ved å endre på livsstilsvaner.
Timing
Voksne mennesker trenger mellom 7- 9 timer uavbrutt søvn per natt. Dette betyr at selv om du kanskje får 8 timers søvn men likevel våkner i løpet av natten, så er dette ikke tilstrekkelig. Det handler både om antall timer med søvn og også når vi sover. Én studie viste at sykepleiere som jobbet nattevakt hadde en større risiko for overvekt enn de som sov mellom kl. 22.00 og kl. 08.00. Skiftarbeid som forstyrrer det normale søvnmønsteret vårt har også viste seg å øke kreftrisiko.
Soveromsmiljøet
Både støy, temperatur, TV, allergener og kjæledyr kan være med på å påvirke søvnen vår. I mange tilfeller gjør disse at man holder seg våken senere om kvelden og føler seg mer trøtt dagen etter. Mange av oss blir vekket av for eksempel kjæledyr, barn eller støy og har vanskelig for å få sove igjen etterpå.
Hyppige dobesøk
Kjent som nokturi, å våkne om natta for å tømme blæren kan også være en årsak til forstyrret søvn. Dette kan være på grunn av graviditet, forstørret prostata, urinveisinfeksjon eller rett og slett for mye drikke sent på kvelden. Hyppige turer på do kan føre til søvnproblemer som reduserer våre viktige timer med uavbrutt søvn.
Blodsukkersvingninger
Dersom blodsukker stiger og deretter synker igjen mens vi sover kan dette føre til at vi blir vekket i løpet av natten. Dette skjer for eksempel når vi spiser søtsaker eller andre raske karbohydrater like før sengetid. For mennesker med insulinresistens eller diabetes er dette en ekstra viktig faktor.
Forhøyet kortisol
Kortisol er vårt hovedstresshormon og bør normalt ligge på sitt laveste nivå ca. kl. 22.00 om kvelden og holde seg lavt inntil vi står opp om morgenen (er på topp ca. kl. 06.00). Men ved mye stress kan kortisolnivået holde seg fortsatt høyt på kvelden. Når dette skjer blir søvnen forstyrret og i tillegg blir insulin mindre effektivt, noe som bidrar til forhøyet blodsukker, insulinresistens og vektøkning.
Overvekt og søvnapné
Søvnapné, som oppstår når pusten blir blokkert under søvn fører til et redusert oksygennivået og er mye mer vanlig hos overvektige. Både søvnapné og vektøkning øker betennelser og risikoen for høyt blodtrykk og hjertesykdom. Betennelser kan uttrykke seg i kroppen som smerter i ledd, rygg eller nerver og kan være tilstrekkelig til å vekke deg midt på natten. Fedme øker også oksidativt stress i kroppen, noe som er forbundet med dårlig søvnkvalitet.
Ubalanserte nevrotransmittere
Nevrotransmittere er budbringerne i nervesystemet vårt. Serotonin, dopamin, GABA og glutamat er eksempler på nevrotransmittere som kan påvirke søvnen når de er ute av balanse. Hvis for eksempel serotonin eller GABA er for lavt kan nattesøvn bli avbrutt. Hvis dopamin, glutamat eller adrenalin er for høye vil det være vanskelig å sove. Nevrotransmittere kan lett komme ut av balanse ved for eksempel stress, betennelser og hormonelle endringer.
Hormonelle endringer
Når eggstokkfunksjonen forandres vil også produksjonen av østrogen og progesteron endres eller reduseres. Dette skjer for eksempel både under og etter overgangen og ved graviditet. Kroppen krever en viss balanse mellom østrogen og progesteron, og i perioder når denne balansen blir forstyrret kan søvn også bli påvirket. I tillegg vil ofte hetetokter assosiert med hormonelle endringer føre til at man våkner om natten.
Lavt melatonin
Melatonin er et hormon som økes mot kvelden og er vanligvis på sitt høyeste nivå ca. kl. 22. 00. Melatonin regulerer døgnrytmen vår og er også forbundet med viktig  restaurering og reparasjon som foregår i kroppen når vi sover. Når melatoninnivået er redusert vil søvn også være forstyrret. Dette kan gjør det vanskelig å søvne og også at man ikke føler seg uthvilt neste dagen. Dette er den samme effekten som oppstår ved jetlag.
Lyseksponering

Lyset fra både TV og dataskjermer stimulerer hjernen fordi det ligner på dagslys. Å sitte sent oppe og se på TV, surfe på nettet eller spille dataspill kan forstyrre både døgnrytmen og produksjonen av melatonin og serotonin i hjernen. Selv svake lyskilder på soverommet fra for eksempel en digital klokke kan forstyrre nattesøvnen.