Plantain? Hæ?

Plantains er en litt mindre kjent fetter til bananen. De ligner på vanlige bananer men er en god del større. De finnes i grønne, gule og svarte utgaver avhengig av hvor modne de er (akkurat som vanlige bananer). Men i motsetning til bananer er ikke de svarte plantains råtne. Alle de tre fargene har ulike bruksområder avhengig av hvordan du liker å spise dem. Grønne plantains har mer stivelse og mindre sukker, og under modning blir de sakte søtere og mer sukkerholdige.

Stivelsen i modne plantains blir omdannet til sukker, noe som gjør de lettere fordøyelige men som kan også være ugunstig for blodsukkeret. De modne har imidlertid en noe høyere antioksidantinnhold. Jeg pleier å unngå supermodne plantains bortsett fra når vi steker de i kokosolje til dessert.


Grønne plantains: Stivelsesrike med bare et snev av sødme. Smaken ligner litt på poteter og disse fungerer godt i f.eks. karriretter og stuinger. Hvis du skal lage plantain chips bruker du også de grønne.

Gule plantains: Litt søtere og mindre stivelsrike enn de grønne; de er en mellomting mellom de grønne og de svarte men fortsatt ikke like søte som bananer.

Svarte plantains: Søte og myke (nesten som en banan); disse kan gjerne bakes eller stekes i f.eks. kokosolje og drysses med litt kanel til en deilig dessert eller frokost.

Når det gjelder moden vs grønt har folk ulike meninger. Både modne og grønne plantains har fordeler og ulemper avhengig av kroppens behov, men tro meg når jeg sier at du bør ikke spise den grønne rå. Dette måtte jeg selvsagt teste ut selv og den ble tvert spyttet rett ut i vasken. Consider yourself warned.

De grønne er i alle fall rike på det som kalles resistent stivelse. Denne typen stivelse passerer gjennom tynntarmen og fungerer på samme måte som uløselig fiber. Resistent stivelse hjelper kroppen til å bruke fett som energi ved å blokkere dens evne til å bruke karbohydrater som drivstoff. Resistent stivelse kan også bidra til å øke insulinsensitivitet, noe som er en fordel for de med blodsukkerproblemer. De kortkjedede fettsyrer som produseres ved fermenteringen av resistent stivelse i tarmen øker kroppens opptak av visse næringsstoffer, inkludert kalsium. Noen kan imidlertid oppleve oppblåsthet og luftproblemer ved et høyere inntak av resistent stivelse (muligens på grunn av en ubalanse i tarmflora). Andre kilder til resistent stivelse inkluderer kokte og avkjølte poteter, kokt og avkjølt hvit ris og potet stivelse.

Plantainchips er veldig enkel å lage og et kjempegodt (og ikke minst MYE sunnere) alternativ til potetgull eller andre typer chips.

Ved høye temperaturer (opp til ca 120 grader) vil stivelsesrike matvarer danne akrylamid, noe som flere studier har vist øker risikoen for blant annet flere typer kreft. Jeg bruker derfor en lavere steketemperatur og litt lenger tid når jeg lager plantainchips. Jeg har også gjort en forsøk i min matdehydrator, men resultatet ble veldig lik det å spise de rå – altså, æsj.


Plantainchips


1 stor grønn plantain – kjøpes hos de fleste internasjonale matbutikker
ca 2 ts ekstra virgin kokosolje, smeltet
½ ts Himalayasalt eller uraffinert havsalt {eller mer etter smak}

Slik gjør du:
Still ovnen til 120 grader kle en stekeplate med bakepapir.

Skjær av endene og deretter gjennom skallet langs lengden av plantainen – prøv å ikke skjær langt inn i kjøttet – bare gjennom skallet.

Skjær kjøttet diagonalt så tynt som mulig med en skarp kniv eller aller helst en mandolin.

Ha skivene oppi en bolle og hell over 1-1,5 ts smeltet kokosolje. Jeg bruker å massere de forsiktig med hendene for å være sikker på at alle skivene blir godt dekkt med olje.

Legg skivene på stekeplate og dryss med salt.

Steketiden er litt avhengig av hvordan ovnen varmer. Bare pass litt på og fjerne de som blir fortere stekt når de begynner å bli sprø og litt brune.

Nam!