I dag skriver jeg om et litt tyngere tema, men jeg lover å komme med en oppskrift på noe digg før helga 🙂

Vi vet at overvekt og fedme er knyttet til en rekke helseproblemer inkludert hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk, hjerneslag og type 2 diabetes, men den gode nyheten er at ikke alt kroppsfett er like farlig.

BMI (eller kroppsmasseindeks) er en formel som viser balansen mellom høyde og vekt, og brukes ofte som en indikasjon om en person er over- eller undervektig eller har normal vekt. Mange tror at dersom de har en normal BMI så trenger de ikke å bekymre seg for vekten sin, men dette er ikke nødvendigvis hele bildet. Hvor på kroppen du lagrer fett kan faktisk være en viktigere pekepinn for din helse uavhengig av din BMI.

Pære vs eple

Underhudsfett er det synlige fettet som det går an å klype for eksempel bak på ermene og det som henger litt over buksekanten. Dette fettet som ligger like under huden finnes over hele kroppen (selv på fotsålene!) og er relativt trygt helsemessig. Pæreformede mennesker som lagrer mer kroppsfett over lårene og hoftene har en tendens til å ha mer underhudsfett.

Epleformede mennesker derimot som lagrer mer kroppsfett rundt livet har en tendens til å ha mer visceralt fett. Visceralt fett er det fettet som samler seg rundt våre indre organer, som for eksempel hjertet, tarmen og nyrene. Det er dette indre usynlige fettet som ansees som skadelig for helsa. Selv om dette fettet er mest merkbart hos overvektige personer er det faktisk mulig å være relativt tynn og fortsatt ha for mye visceralt fett.

En av de viktigste grunnene til visceralt fett er såpass helseskadelig er på grunn av sin rolle i inflammasjon. Visceralt fett kalles ofte for «aktivt fett» fordi det fungerer nesten som sin egen organ ved å skille ut hormoner og inflammatoriske stoffer. Mye visceralt fett rundt våre indre organer øker produksjonen av proinflammatoriske kjemikalier, såkalte cytokiner som fører til betennelse i kroppen. Samtidig hindres hormoner som regulerer både appetitt, kroppsvekt, humør og kognitiv funksjon. Cytokiner spiller en stor rolle i utviklingen av hjertesykdom og andre inflammatoriske lidelser. Mye visceralt fett er også knyttet til forhøyet triglyserider (blodfett), høyt kolesterol og høyt blodtrykk samt insulinresistens som øker risiko for å utvikle diabetes.

STRESS!!!

I tillegg til kosthold er stress er en superviktig og svært undervurdert faktor når det gjelder overflødig visceralt fett. I perioder med mye stress vil binyrene skylle ut mer kortisol, noe som forårsaker at fett lagres sentralt rundt organene. Også personer med sykdommer som er forbundet med ekstrem eksponering for kortisol (som f.eks. alvorlig depresjon og Cushings sykdom) har større mengder visceralt fett. Husk også at for lite søvn og/eller dårlig søvnkvalitet er en stor belasting på kroppen og minst like stressende som det psykiske. HER kan du lese mer om grunner til dårlig søvn og HER finner du enkle grep du kan ta for å gjøre noe med det.

Siden visceralt fett er også knyttet til hormonelle endringer inkludert serotonin og andre nevrotransmittere i hjernen, kan det også påvirke humøret negativt. En studie fra Boston University School of medicine i 2014 viste at depressive symptomer hos middelaldrende voksne mennesker var knyttet til visceral fedme. Depresjon er også visst spesielt forbundet med økt fettlagring hos kvinner. Forskere i en annen studie fant at visceralt fett, og ikke underhudsfett, var relatert til depressive symptomer hos kvinner over 50 år.

Heldigvis for de som bærer ekstra fett rundt midtseksjonen kan selv en moderat vektreduksjon på ca 5 kg trolig gi store helsegevinster og redusere risikoen for å utvikle både type 2 diabetes og hjerte- og karsykdom. Livsstilsendringer inkludert et redusert inntak av sukker og andre raske karbohydrater, stressreduksjon, regelmessig mosjon og tilstrekkelig nattesøvn vil bidra til å redusere visceralt fett og dermed risiko for å utvikle sykdom.