De fleste som oppdager fordelene med et lavkarbo-høyfett kosthold gjør det først i voksen alder og ofte på grunn av et ønske om å gå ned i vekt. Noen vil også legge om til lavkarbo på grunn av diabetes, autoimmunsykdom eller en annen kronisk lidelse. Men hvordan ville helsetilstanden til den vestlige befolkningen sett ut i dag dersom vi faktisk begynte med dette kostholdet som barn?

Vi voksne har et veldig nært forhold til den mentale innstillingen som hører til en slankekur eller terapeutisk diett; nemlig å pine seg gjennom noe i 6-8 uker for å gå raskest mulig ned i vekt eller bli kvitt noen plager. Deretter sklir de aller fleste sakte men sikkert tilbake til sine gode gamle vaner. Men et godt formulert lavkarbo-høyfett kosthold handler ikke om et kortsiktig kur. Dette en del av en helhetlig og bærekraftig livsstil, og er absolutt sunt og bra for både store og små!

 

Hvorfor bør barn også spise lavkarbo?

Mange barn i dag er overforet og underernært slik at de aller fleste vil ha stor nytte av å redusere sitt karbohydratinntak. Dette gjelder spesielt raffinerte karbohydrater, sukker og kornprodukter. Bare ved å redusere barnas inntak av bearbeidet mat vil du automatisk heve kvaliteten av deres kosthold betraktelig. Hvor lavt deres karbohydratinntak bør være er selvfølgelig avhengig av individuelle behov. For aktive, normalvektige barn trenger man ikke å være like streng fordi de er generelt mer insulin-følsomme enn voksne (d.v.s. kroppene deres håndterer sukker og karbohydrater mer effektivt). For overvektige barn bør karbohydratinntaket begrenses til en større grad. Studier viser at barn som spiser et lavkarbo-høyfett kosthold går mer ned i vekt og beholder en sunn kroppsvekt langt bedre enn de som går på en lavkalori fettfattig diett.

Alle barn har uansett godt av å drikke mindre fruktjuice, brus, saft (energidrikker!) samt mindre raffinerte kornprodukter, kaker, boller, godteri, kjeks, is og potetgull. Deres kropper vokser i et hurtig tempo og inni dem skjer det masse komplekse mekanismer. Hvis vi ikke forer barna med naturlig mat som gir næringsstoffer som de trenger blir det en forutsetning for en svært usunn fremtid. Jeg får så vondt av å se ungdommer som skuffer i seg pommes frites, boller, baguetter, pizza og andre typer takeaway mat (gjerne skylt ned med en halvliter brus) på en daglig basis. Dette er NULL næring for en voksende kropp.

 

Hva trenger barna?

Barn trenger sunne fettstoffer. Fett gir en god metthetsfølelse, et stabilt blodsukkernivå og god konsentrasjon. Fett inneholder essensielle fettsyrer og kreves for opptak av fettløselige vitaminene A, D, E og K. Spesielt naturlig mettet fett er ingenting å frykte – heller tvert i mot. Og Ikke minst gjør fett at maten smaker godt. Spesielt i forhold til fett er kvaliteten alfa omega. Unngå billige raffinerte planteoljer og margariner og velg ekte varer som for eksempel meierismør og kaldpressede virgin kokosolje og olivenolje.

Barn trenger kolesterol. Kolesterol er svært viktig for hjernens funksjon. 25% av kolesterolet i kroppen finnes i hjernen der den blant annet spiller en viktig rolle i cellemembran funksjon. Kolesterol fungerer også som en kraftig antioksidant og er en essensiell råvare for produksjon av progesteron, østrogen, kortisol, testosteron og D vitamin. Mer om kolesterol finner du i mitt tidligere innlegg.

Barn trenger proteiner. Proteiner er byggeklosser for voksende muskler, et sterkt immunforsvar, hormoner, enzymer og tusenvis av andre viktige kroppsprosessor.

Barn trenger karbohydrater men ikke i nærheten av den mengden de fleste spiser. Lavkarbo betyr ikke null-karbo, og selv på et meget lavkarbokosthold kan kroppen fortsatt produsere karbohydrater fra overflødige aminosyrer gjennom en prosess som kalles for glukoneogenese.

Barn trenger grønnsaker. Grønnsaker inneholder fiber, vitaminer, mineraler, sporstoffer, antioksidanter, fytokjemikalier og alle de andre hundrevis av forbindelser som har ennå ikke blitt oppdaget. Frukt og grønnsaker bør imidlertid ikke betraktes som likeverdige. Noen typer frukt er veldig rik på karbohydrater, spesielt tropiske frukter, bananer og druer. Sats på hel frukt med et lavere sukkerinnhold og unngå fruktjuice og tørket frukt. Selv om hel frukt inneholder fiber og næringsstoffer er det fortsatt ikke like sunt som grønnsaker.

 

“Men mine barn liker ikke grønnsaker!!”

Hvor mange foreldre kjenner du som bare rister på hodet og sier at deres barn vil ikke ha grønnsaker?  Som forelder har du ingen kontroll over hva barna vil like eller hva de etterhvert vil selv velge å spise, men det er du som bestemmer hva slags mat som kjøpes inn og tilbys i ditt hjem. Dette er ditt ansvar – det er tross alt du som er den voksne i huset. Det er som oftes bare fordi at vi ikke gidder å ta opp kampen ved middagsbordet at barna velger bort grønnsaker. Jeg vet veldig godt at dette kan være vanskelig (jeg har også to kresne tenåringer i huset) men dette er bare en vanesak og slettes ikke umulig. Finn noen oppskrifter som gjør grønnsakene litt spennende og gradvis etabler noen enkle regler slik at barna forstår hva som er akseptabelt.

Og sist men ikke minst husk å slippe barna til på kjøkkenet! Det går jo mye fortere å gjøre alt selv, men når barna får være med på matlaging opplever de en god mestringsfølelse, blir mer investerte i den maten som lages og stolte av det de får til. Dette øker sjansen for at de er villige til å prøve nye ting. HER finner du mitt tidligere innlegg om enkle knep for å få barn til å spise mer grønnsaker.

I noen familier kan overgangen til et nytt kosthold være stor. Gå sakte frem, ta små steg, vær stolt av det du oppnår underveis og gi ikke opp!

 

Lær dine barn til å lage, spise og nyte ekte mat.
Lær dem at god næring er grunnlaget for god helse.
Strev etter forbedring, ikke perfeksjon!