Glyfosat som er solgt under handelsnavnet Roundup er definitivt det mest solgte sprøytemiddelet i Norge, og det som selges mest på verdensbasis. Glyfosat brukes hovedsakelig mot kveke i kornåkeren i stedet for å pløye. Bruken av Roundup i landbruket og privathager har økt med 300 prosent de siste 20 årene.

 

 

Oikos Økologisk Norge rapporterer at i 2011 ble 337 209 kg glyfosat sprøytet på norsk åker og eng, og 3 303 kg i privathager. I følge mattilsynet ble i 2013 4,4 tonn virksomt stoff av glyfosat solgt til bruk i privathager i Norge. Økningen i salget var på 28 prosent fra året før.

Roundup ble introdusert kommersielt av det multinasjonale agrokjemiselskapet Monsanto i 1974, som skriver på sine hjemmesider at det er lite å frykte, både for miljøet og for helsa vår. I følge Monsanto blir ugrasmiddelet nedbrutt straks det kommer i kontakt med jord. Men i en rapport fra 2005 konkluderer forskere hos Bioforsk at glyfosat forekommer langt oftere i miljøet og utgjør en større risiko enn antatt.

I 2009 publiserte de franske forskerne Nora Benachour og Gilles-Eric Séralini funn som viste at ulike glyfosatmidler og nedbrytingsprodukter av glyfosat kan skade menneskefostre. I denne studien ble skadene påvist også etter eksponering for veldig små konsentrasjoner, langt under sprøyteanbefalingene for jordbruk.

Kontrollmyndighetene i EU har i mange år visst at glyfosat kan gi fosterskader. Rapporten ”Roundup and birth defects – Is the public being kept in the dark?” viser at allerede i 1980 kjente myndighetene til at glyfosat kan gi fosterskader hos forsøksdyr.

Det finnes en rekke negative helsekonsekvenser knyttet til glyfosat som flere internasjonale og norske rapporter har vist. Blant disse er kreft, redusert fruktbarhet, skader på nervebaner, nyrer og leverskader. Glyfosat binder seg sterkt til tungmetaller som arsen og kobolt, som er kjent for å bryte ned nyrene. Forskere fra Sri Lanka mistenker at det kan være det aktive stoffet i Roundup som er årsaken til at tusenvis av mennesker i en rekke tropiske land er rammet av nyresvikt.

I slutten av mars i år publiserte International Agency for Research on Cancer (IARC), som er den forsknings delen av Verdens Helseorganisasjon sin vurdering av potensielle kreftfremkallendestoffer i en rekke organofosfat plantevernmidler, deriblant glyfosat. Glyfosat ble klassifisert som «sannsynlig kreftfremkallende» (Klasse 2A) basert på ”begrenset bevis” som viser at det populære ugressmiddelet kan forårsake non-Hodgkins lymfom og lungekreft hos mennesker samt ”overbevisende bevis” at stoffet kan føre til kreft hos dyr.

FNs International Agency for Research on Cancer erklærte i mars i år at glyfosat øker trolig risikoen for kreft hos mennesker som blir eksponert. I følge National Cancer Institute forsker Aaron Blair som ledet den IARC komiteen ble FN-organisasjonen sin avgjørelse basert på både menneske, dyr og cellestudier. Studiene fant glyfosat i blod og urin hos gårdsarbeidere, kromosomskader i cellene, økt risiko for non-Hodgkin lymfom hos noen utsatte mennesker samt tumordannelse i enkelte dyreforsøk.

Når dette stoffet er sprøytet på planter blir det systemisk gjennom hele planten slik at det kan ikke vaskes bort. Noen eksperter på dette området mener at når vi da spiser plantene som har blitt sprøytet ender glyfosat opp i tarmen der det kan ødelegge gunstige bakterier som er vesentlig for blant annet vårt immunforsvar. I en annen studie fant forskerne at vanlig brukte ugressmidler fremmet antibiotikaresistens fordi de gjør at patogener blir lettere resistente mot antibiotika. Dette inkluderte Roundup som har vist seg å øke antibiotikaresistens mot både E. coli og Salmonella.

I 2013 kom en omfattende tysk studie fra 18 europeiske land som viste at en stor del av befolkningen i europeiske storbyer har glyfosat i kroppen. Fra før har både Mexico og Russland forbud mot bruk av glyfosat, og i 2014 bestemte også det nederlandske parlamentet at glyfosat skal forbys for privat bruk. I Frankrike ble det i januar i fjor vedtatt forbud mot sprøyting på offentlige arealer med virkning fra 2020. Fra 2022 blir det forbudt også i private hager.

På grunn av mistenkte assosiasjoner til menneskelig nyresykdom har Sri Lanka også innført et forbud mot glyfosat. Brasil vurderer et lignende tiltak. Canada har begynt en prosess for å vurdere nye regler og har nylig annonsert at de vil endre etiketten på Roundup for å redusere menneskelig og miljømessig eksponering.

Myndighetene i USA (Environmental Protection Agency) skal gjennomgå det godkjente bruket av glyfosat, og det forventes senere i år en foreløpig vurdering av den menneskelige helserisiko som vil trolig inkludere nye restriksjoner. Produsenten av Roundup er den globale landbruksgiganten Monsanto. Firmaet er ledende i utviklingen og patenteringen av genmodifisert korn, mais og soya. Monsantos virksomhet har vært gjenstand for store protestdemonstrasjoner i de fleste av verdens land de siste år.

 

 

 

http://news.nationalgeographic.com/2015/04/150422-glyphosate-roundup-herbicide-weeds/

http://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2015/04/28/relabel-roundup-glyphosate.aspx

http://www.oikos.no/aktuelt/tv2-fokus-paa-sproytemiddelbruk

Dutch Parliament Bans Monsanto’s RoundUp

http://www.oikos.no/aktuelt/tv2-fokus-paa-sproytemiddelbruk

http://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2012/01/15/dr-don-huber-interview-part-2.aspx

http://mbio.asm.org/content/6/2/e00009-15

http://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2012/01/15/dr-don-huber-interview-part-2.aspx

https://www.bund.net/fileadmin/bundnet/pdfs/gentechnik/130612_gentechnik_bund_glyphosat_urin_analyse

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/–Verdens-mest-solgte-sproytemiddel-kan-vare-arsak-til-nyresykdom-7652454.html#.U9oaPmOVr1M

http://www.oikos.no/landbruk/glyfosat-verdens-mest-solgte-sproytemiddel.aspx